Et Dukkehjem er skrevet av den norske dramatikeren Henrik Ibsen og kom ut i desember 1879. Stykke ble Ibsens første virkelige internasjonale suksess, og er et av verdens mest kjente og spilte ekteskapsdramaer. Stykket som ble satt opp av Riksteateret, har valgt å tolke ekteskapsdramaet på en litt utradisjonell måte og samtidig har de prøvd på å gjøre stykke mer moderne.
Vanligvis går populariteten til en forfatter i bølger, dette gjelder ikke for Henrik Ibsen. En enkel grunn kan være at personene i stykkene hans alltid på en eller annen måte er på jakt etter sannheten og hvordan de på en best mulig måte kan leve livene sine. Dette har skuespillerne ved Riksteateret tatt tak i og formulert stykke på en måte som ved flere anledninger står i kontrast til de vanlige tolkningene av stykket. I et dukkehjem er kvinnefrigjøring et viktig teama. Det at Nora gjør opprør mot en mann som ikke verdsetter henne som menneske, og en samfunnsordning som gav kvinnen svært lite spillerom. Dette legger Riksteateret liten vekt på og presenterer heller Nora som en barnslig og uansvarlig person. Etter avslutningsscenen sitter man ikke igjen med følelsen av at Nora har gjort et opprør mot det mannsdominerte samfunnet, men heller at hun er et kaldt og egoistisk menneske som har samvittighet til å forlate sine barn og en mann som elsker henne.
Skuespillerne i stykket greier å fremheve den utradisjonelle tolkningen på en glimrende måte. Spesielt bra var skuespillerne som spilte Helmer og Nora. De fikk fram personligheten og karakteren til Nora og Helmer på en veldig god måte. Stykket var preget av å være modernisert og det gjorde stykke mer fengende og underholdene. For eksempel hadde makroner blitt byttet ut med røyk. Jeg synes at stykke i sin helhet var meget bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar