
søndag 14. mars 2010
tirsdag 9. februar 2010
mandag 7. desember 2009
Et Dukkehjem
Et Dukkehjem er skrevet av den norske dramatikeren Henrik Ibsen og kom ut i desember 1879. Stykke ble Ibsens første virkelige internasjonale suksess, og er et av verdens mest kjente og spilte ekteskapsdramaer. Stykket som ble satt opp av Riksteateret, har valgt å tolke ekteskapsdramaet på en litt utradisjonell måte og samtidig har de prøvd på å gjøre stykke mer moderne.
Vanligvis går populariteten til en forfatter i bølger, dette gjelder ikke for Henrik Ibsen. En enkel grunn kan være at personene i stykkene hans alltid på en eller annen måte er på jakt etter sannheten og hvordan de på en best mulig måte kan leve livene sine. Dette har skuespillerne ved Riksteateret tatt tak i og formulert stykke på en måte som ved flere anledninger står i kontrast til de vanlige tolkningene av stykket. I et dukkehjem er kvinnefrigjøring et viktig teama. Det at Nora gjør opprør mot en mann som ikke verdsetter henne som menneske, og en samfunnsordning som gav kvinnen svært lite spillerom. Dette legger Riksteateret liten vekt på og presenterer heller Nora som en barnslig og uansvarlig person. Etter avslutningsscenen sitter man ikke igjen med følelsen av at Nora har gjort et opprør mot det mannsdominerte samfunnet, men heller at hun er et kaldt og egoistisk menneske som har samvittighet til å forlate sine barn og en mann som elsker henne.
Skuespillerne i stykket greier å fremheve den utradisjonelle tolkningen på en glimrende måte. Spesielt bra var skuespillerne som spilte Helmer og Nora. De fikk fram personligheten og karakteren til Nora og Helmer på en veldig god måte. Stykket var preget av å være modernisert og det gjorde stykke mer fengende og underholdene. For eksempel hadde makroner blitt byttet ut med røyk. Jeg synes at stykke i sin helhet var meget bra.
søndag 25. oktober 2009
Herman
En bra bok jeg har lest er boka Herman av Lars Saabye Christensen.
Boka Herman handler om 10år gamle Herman Fulkt, som bor i Bygdøy Allé på Oslos vestkant med sine foreldre. Moren jobber i Jacobsens kolonial på hjørnet, mens faren arbeider som kranfører. De lever et ganske alminnelig liv, helt til den dagen Herman drar til frisøren og livene deres blir snudd opp-ned.
Det er en rekke sider ved denne boka jeg liker, men det jeg liker best er situasjonskomikken. Herman er egentlig en veldig trist bok som legger vekt på alvorlige tema som mobbing og sykdom. Til tross for det alvorlige budskapet kommer alltid hovedpersonen (Herman), opp i ulike situasjoner som får deg som leser til å le. For eksempel når Herman er hos frisøren eller tjukken som Herman kaller han: ”Og hvordan vil du ha det i det idag?” Spør Tjukken når han har tråkket ferdig og allerede må tørke svetten. ” jeg tenker jeg vil ha det som broren min”. ”Og hvordan har broren din det?” spør Tjukken. ”Har ingen bror!” Begge ler lenge og Tjukken slipper en saks.